Er det sant at du svelger 3 kg leppestift i løpet av livet?

La oss finne det ut.

Never check a good story, sier vi i journalistikkens indre verden. (Det er ment som humor.) Men dårlig sjekkede påstander kan svekke troverdigheten til din tekst.

Folk kan få i seg blekemiddel hvis de lytter til feil person. Eller tro at ordføreren er korrupt.

Vel. Du har sikkert hørt disse påstandene før:

«Albert Einstein strøk i matte på skolen.»
«Du kan se den kinesiske mur fra månen.»
«Vi bruker bare 10 prosent av hjernen.»

Dette er banale eksempler på ting som er feil. Beviselig. Gøy hvis det var sånn, selvsagt. Moro hvis stjernenes konstellasjon på himmelen påvirker vår personlighet, også.

«Michael Jordan ble kastet ut av basketlaget på high school.» Shit, pommes frites. Ble han?

Når vi godtar slike munnhell uten videre, kan det raskt få langt mer alvorlige konsekvenser når drøyere påstander bare slenges ut, midt i en argumentasjon. Vi er en nasjon med få faktasjekkere, dessverre.

Fake news svelges nok oftere enn leppestift.

Men det påstås altså ofte at kvinner får i seg rundt 3 kg leppestift gjennom et helt liv, fordi man slikker det i seg.

Jeg har en jobb som ofte innebærer ghostwriting for andre. Tekster som skal publiseres i offentligheten, tekster som skal målbære en tydelig mening. Jeg sjekker alle faktapåstander til oppdragsgiver. Noen ganger må vi rett og slett stryke påstanden, fordi den ikke er mulig å verifisere.

Leppestifteksempelet er selvsagt et banalt eksempel. Men du skjønner tegninga. Hvor mye leppestift må du bruke for å få i deg 3 kilo i løpet av et voksenliv?

Svaret kommer lenger ned.

Aller først: Vi går ikke rundt med 90 prosent ledig hjernekapasitet som kunne gjort oss til Kung Fu-eksperter med riktig software. Matrix er kule filmer. Men det er film.

– Den påstanden om de ti prosentene er så vill at det nesten er latterlig, sier nevrologen Barry Gorden ved Johns Hopkins School of Medicine til Scientific American. – Så godt som hele hjernen er i aktivitet – hele tiden.

Selv om man ikke skulle tro det. Et lite kvarter med Ex on the beach eller Paradise Hotel, og jeg er forsåvidt solgt på teorien om 10 prosent igjen.

Faktum er at psykologen William James ble feilsitert på de 10 prosentene i 1907. Av en journalist. James sa at «vi bruker bare en liten del av våre mentale ressurser,» og henviste nok ikke til noe annet enn en faglig antagelse.

Men tall selger, selvsagt. Det skrev jeg om i forrige post.

Albert Einstein var en smarting. Han skrensa vel gjennom fag som de fleste andre og ramla ned på en 3-er her og der, men husk at han studerte universitetspensum da han var 11.

Det eneste han virkelig strøk på, var opptakskravene til en polyteknisk høyskole i Zürich, fordi prøvene måtte leveres på fransk, i følge History.com.

Påstanden om at Einstein strøk i matte har selvsagt noe for seg som et paradoks, og er godt egnet for en samtale om at «selv Einstein slet litt».

Gøy å henvise til 3-erne hans, hvis du finner originaldokumentet. Men jeg ville i så fall vært så presis som mulig.

Og Michael Jordan, som skal ha blitt kastet ut av basketlaget på High School fordi han var for dårlig. Det er ikke sant. Han måtte spille på «annetlaget», såkalt Junior Varsity, da han var 15, fordi han ikke hadde nådd full høyde ennå, kan vi lese i en artikkel i Newsweek.

Men han ble ikke kastet ut. De trengte bare høyde, mer enn skills til Varsity-laget. Han tok dem igjen litt senere, klassekameratene. Mildt sagt. Skriv det, heller.

En av direktørene for singleutgivelser i plateselskapet Decca, Dick Rowe, skal ha sagt til manager Brian Epstein at «gitargrupper er på vei ut.» Og kastet The Beatles på dør.

Tenk, da. Bare tenk deg å leve med den flausen. Men er sitatet riktig?

Rowe benektet resten av livet at han skulle ha sagt dette, og døde i 1986 uten å ha gått tilbake på det, han innrømte aldri ektheten i sitatet. Han skrev derimot kontrakt med Rolling Stones kort tid etter å ha avslått å signere med Beatles.

Det er en del gitarriff på Stones-låtene, også. En gitargruppe, vil vel mange si.

Ombestemte Rowe seg? God knows. Og vi har ikke lyktes med å få noe dokumentasjon fra det hinsidige ennå.

Live Science har publisert en oppklarende artikkel om Den kinesiske mur, og forklarer enkelt for oss at man trenger en kikkert med 17 000x forstørrelse for å få øye på muren fra månen.

«Du har sitert den myten feil,» sier du kanskje. Det som oftest siteres er at «Den kinesiske mur er det eneste byggverk som kan ses fra rommet. Og det er feil, det også. Du kan faktisk ikke se muren fra verdensrommet.»

Njaei.

Astronauten Ed Lu har fire romferder bak seg, og forteller at han kunne se pyramidene fra lavt kretsløp. Hadde du kikkert, kunne du se muren, også, men det var vanskeligere.

Forskning.no refererer til intervjuet med Ed Lu her.

Det kan forsåvidt være like irriterende å møte noen som har faktasjekket hver eneste lille myte produsert av menneskeheten, når alt du ville var å ta en øl og bare kjase litt.

Det må være greit å slappe av litt. (Bare ikke drikk blekemiddel).

Det er med andre ord mulig å se både byer og flere byggverk enn muren fra rommet. Det sier astronautene selv, og skal du få øye på den kinesiske mur, er det åpenbart som å lete etter et hår i en høystakk.

Nål, mener du? Ja, sorry. Nål.
Men; tilbake til leppestiften.

Påstand: «Kvinner svelger cirka 3 kg leppestift gjennom livet, fordi man slikker seg litt på leppene hver gang man har det på. Man får også i seg bly, som er kreftfremkallende.»

3 kilo? Bly? Kreft?

Er dette fakta eller myte? Og bør man være forsiktig med å pynte seg?

Vel. Leppestift inneholder mye rart. Og ingen har jo lyst til å gå med en mursteinsvekt av bly, aluminium, krom og tungmetaller som kadmium og mangan slengende rundt i kroppen når du nærmer deg de gylne årene i livets sensommer.

Men det er ikke påvist tilstrekkelig sporer av bly i leppestift til å gi deg kreft. Les mer på Snopes.

Hva mer finner vi i leppestift? Fargestoffer, selvsagt. Det er noe av poenget.

For å lage fargen karminrød, ofte anvendt i kosmetikk, knuses hunnen fra et insekt i skjoldlusfamilien som kalles cochinellelus. Disse lusene dyrkes i milliardtall på store kaktuser i Sør-Amerika, og dette fant jeg en god artikkel om i Business Insider.

Til slutt, selve regnestykket:

NCBI, National Center for Biotechnology gjennomførte en studie i 2005, der man fant at kvinner påfører i snitt 24 milligram leppestift i løpet av en dag der man bruker det.

EUs forskningskomité for forbrukersikkerhet opererer med litt høyere snittmålinger for eksponering av kosmetikk, og tallet for hva man går ut fra at en person blir eksponert for av leppestift hver dag, er satt til 0,06 gram. Altså 60 milligram som du risikerer å svelge, inhalere eller få inn gjennom huden.

Men for å få det i deg må du altså svelge absolutt alt du bruker, og det gjelder selvsagt bare for de dagene du faktisk bruker leppestift.

Men la oss ta det høyeste tallet, da. For å være gem mot myten.

60 milligram hver dag. Enten du bare henger hjemme og slacker eller er på fest. Og la oss dra på litt og si at du begynner når du er ti år. Og så er det lipstick every day. Også på telttur og på late søndager.

Hvis du svelger ALT du påfører av leppestift hver dag fra du er 10 til du er 84, som er gjennomsnittlig levealder for norske kvinner, altså hver eneste dag, blir volumet slik:

0,06g x 365 x 74 = 1620,60g – eller 1,6kg.

1,6 kg. Hvis du SPISER all leppestiften du bruker. Hvis du bruker det hver dag. Fra du er 10.

Lykke til med det.

Hvis du går ut fra de mer nøkterne tallene fra en faktisk undersøkelse, altså 24mg per dag, vil tallet bli 0,648 kg. Igjen: Hvis du gafler i deg hele leppestiften, og faktisk fordøyer det.

Hvor mye av de 650 påførte grammene får man egentlig i seg? Ingen studier er tydelige, men det er opplagt at det må være under en halvkilo.

Det er uansett et godt stykke opp til 3 kg. Og de fleste kvinner jeg har kjent, renser og vasker seg for å fjerne sminken på slutten av kvelden. De spiser den ikke opp.

Vel. Som jeg sa innledningsvis; dette er banale eksempler. Men pass på hvilke fakta du inkluderer når du skal bygge en argumentasjonsrekke.

Vi lever i Trumps tidsalder.

Ok. Nå regner jeg med du er utslitt av detaljer, så da foreslår jeg en kopp kaffe og en god bok, gjerne fra skjønnlitteraturen. Det er behagelig å lese godt skrevet oppspinn av og til.

Vi må bare ikke blande fiksjon og fakta. Det kan gå riktig galt, og folk kan ende opp med å stemme frem en klovn som president.
Men for sikkerhets skyld, ikke spis hele leppestiften som om den var godteri. Den inneholder knuste biller.